Metningsjustering

Metningsjustering (engelsk: saturation adjustment) er en bildebehandlingsprosess som styrer fargenivåene i et bilde ved å endre intensiteten i fargene. Økt metning gjør fargene mer livlige, mens redusert metning gir mer gråtoner og mindre fargemetning.

Teoretisk grunnlag: Metning refererer til kromatisk intensitet i fargen. I fargemodeller som HSV/HSB og HSL representeres fargen ved hue (fargetone), saturation (metning) og luminans (lysstyrke). Metningsjusteringer kan være globale (alle piksler påvirkes likt) eller lokale (ved hjelp av masker, selektive justeringer eller lagbaserte effekter).

Bruksområder: I fotografering og videoproduksjon brukes metningsjustering for å oppnå ønsket uttrykk, forbedre synligheten av farger eller tilpasse utseendet til en bestemt estetikk. I kameraer og programvare kan metningen justeres før eller etter opptak; RAW-behandling gjør det ofte mulig å justere metning uten å permanent miste detaljer.

Vurderinger: Overdreven metning kan føre til fargeklipping, unaturlige hudtoner eller tap av detaljer i høylys og skygger. Lokale justeringer krever presis masking for å unngå urealistiske områder. Metningsnivå påvirkes også av hvilket fargerom som benyttes og av monitorens kalibrering.

Relaterte begreper: Vibrance er et beslektet kontroll som ofte justerer mindre mettet farger mer forsiktig for å beskytte hudtoner og unngå overmetning. Implementering kan skje via HSL/HSV-kurver, LUT-er eller andre fargekorrigeringsverktøy som brukes i programvare og LUT-baserte gradering.