Medieforbruk

Medieforbruk beskriver hvordan enkeltpersoner og grupper bruker ulike medier, inkludert aviser, radio, TV, film, streamingtjenester, sosiale medier, podkaster og spill. Begrepet omfatter både tid brukt, hyppighet, innholdspreferanser og måter å konsumere medier på, for eksempel lineær sending versus on-demand eller multimodal bruk på flere enheter samtidig.

Måling av medieforbruk skjer gjennom spørreundersøkelser, dagbøker, paneldata og tekniske målinger som app- og nettleserlogging og passive sensing-metoder. Forskningsmetoder må ofte kombinere selvrapportering og automatisk registrering for å fange både kvantitet og kontekst. Demografiske faktorer som alder, utdanning og inntekt påvirker mønstre; ungdom bruker for eksempel mer sosiale medier og strømmet innhold, mens eldre grupper i større grad konsumerer tradisjonelle medier.

Digitalisering og mobilitet har skapt økt fragmentering og personlig tilpasset forbruk, samtidig som globale plattformer har endret innholdsproduksjon og distribusjon. Medieforbruk har sosiale og psykologiske konsekvenser som påvirker oppmerksomhet, søvn, politisk sosialisering og opplevelse av sosial sammenligning. Kommersiell bruk av data har også betydning for personvern og målrettet reklame.

Politiske og regulative spørsmål knytter seg til mediemangfold, personvern, mediekompetanse og tiltak for å motvirke desinformasjon. Fortsatt forskning undersøker effekter av nye format, algoritmisk styring og samspillet mellom brukere, innhold og teknologisk infrastruktur.