Medianoverlevelse

Medianoverlevelse, ofte omtalt som median overlevelse, er et statistisk mål brukt i analyse av tids-til-hendelse-data. Det angir den tiden det tar før halvparten av en studiepopulasjon har opplevd hendelsen av interesse, vanligvis døden. Hendelsen kan variere mellom studier og inkluderer ofte dødelighet, sykdomsprogresjon eller andre kliniske utfall.

Estimering skjer vanligvis ved Kaplan-Meier-metoden. Median overlevelse er tidspunktet der overlevelsesfunksjonen S(t) treffer eller faller under 0,5. I praksis hentes estimatet fra den trappeformede Kaplan-Meier-kurven, og konfidensintervaller beregnes ofte ved hjelp av formeler som Greenwood-formelen.

Betydning og bruk: I kliniske studier, særlig innen onkologi, er medianoverlevelse et vanlig endepunkt. Den gir en intuitiv representasjon av hvor lenge pasienter generelt lever etter behandlingen. Sammenligning av medianoverlevelse mellom behandlingsgrupper blir ofte supplert av andre mål som hazard ratio og Kaplan-Meier-kurver. Hazard ratio reflekterer den relative risikoen over hele oppfølgingstiden, mens medianoverlevelse gir et konkret tidsmål.

Begrensninger: Medianoverlevelse er avhengig av varigheten av oppfølging og andelen censurerte data. Dersom færre enn 50% av pasientene har hatt hendelse ved studiens slutt, kan medianen ikke estimere nøyaktig; man rapporterer ofte utvalgte konfidensgrenser i stedet. Den kan også påvirkes av pasientutvalget og forskjeller i baseline-egenskaper mellom grupper.

Relaterte konsepter: Andre tids-til-hendelsemål inkluderer median progresjonsfri overlevelse (median PFS) og forventet livslengde. Median overlevelse er et tidsmål som gir et intuitivt bilde av behandlingseffekt, men bør tolkes i sammenheng med hele survival-statistikken og studlets oppsett.