Masterplanlegging

Masterplanlegging er en langsiktig, helhetlig prosess for utformingen av et område, by eller region. Den gjelder ofte et større geografisk område og tar sikte på å etablere en felles visjon og et rammeverk som samordner arealbruk, transport, boliger, næringsliv, miljø og offentlige rom. Målet er å skape bærekraftig utvikling og gi grunnlag for beslutninger, reguleringer og investeringer.

Innhold og komponenter i en masterplan kan omfatte en overordnet arealplan, transport- og mobilitetskonsept, forslag til bolig- og næringsutvikling, infrastruktur og tekniske anlegg, miljø- og klimasatsninger, kulturarv og offentlig rom, samt styrings- og gjennomføringsmodeller med milepæler og finansieringsstrategier.

Prosessen består typisk av forstudier og innsamling av data, visjonsutvikling, scenario- og alternativutforming, offentlig høring og medvirkning, konsekvensutredninger og beslutninger, implementering og oppfølging. Det legges ofte vekt på delområder, faser og en tidsplan for gjennomføring.

Forhold til regulering og myndighet: masterplanen fungerer gjerne som et styringsdokument som veileder senere reguleringer og prosesser som arealplanlegging og utbyggingsprosjekter. Avhengig av jurisdiksjon kan den være juridisk bindende gjennom kommunale planer, eller være et rådgivende rammeverk for senere beslutninger.

Betydning og kritikk: fordeler inkluderer helhetlig planlegging, tydelig visjon og bedre koordinering mellom sektorer og aktører. Ulemper kan være risiko for rigiditet, lang planleggingssyklus og behov for kontinuerlig oppfølging og tilpasning gjennom revisjon og medvirkning.