Målebegrensninger

Målebegrensninger er faktorer som påvirker hvor nøyaktig og pålitelig en måling er. Begrensningene kan oppstå fra instrumenter, metoder, miljøforhold og prosessforløp. Forståelse av målebegrensningene er sentralt for å tolke måleresultater riktig og for å estimere usikkerheten i målingen.

Vanlige typer begrensninger inkluderer: presisjon og nøyaktighet, oppløsning og dynamisk rekkevidde, kalibrering og sporbarhet, samt systematiske feil (bias) og tilfeldige feil (støy). Instrumentets respons og sensitivitet kan også begrense måleområdet og nøyaktigheten.

Kilder til begrensninger inkluderer instrumentelle forhold (design, sensorer, signalbehandling), metoden og modellantakelser, miljø og operatør, prøvetakingens representativitet, samt kostnads- og tidsbegrensninger.

Håndtering av målebegrensninger skjer gjennom å identifisere og kvantifisere usikkerhet, gjennom kalibrering mot standarder, gjentatte målinger, kontroll av miljøforhold og korrekt datasignalbehandling. Usikkerhet kan beregnes som kombinert eller total usikkerhet i samsvar med veiledningene fra GUM (Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement).

Betydningen av målebegrensninger ligger i at beslutninger basert på målinger bør støttes av en tydelig rapportering av usikkerhet og kjente feilkilder, slik at tolkninger blir forsvarlige og sammenlignbare.