Løftetårn

Løftetårn er en høy, ofte frittstående konstruksjon utstyrt med en heiseanordning som brukes til å heve og senke utstyr og materialer mellom ulike nivåer eller mellom bakken og en bestemt høyde. Løftetårn kan være permanente enheter eller midlertidige installasjoner på bygg- og anleggsplasser, verft og industrielle anlegg.

Disse tårnene består vanligvis av en stålramme eller betongkonstruksjon, en heiseanordning og en løfteplattform eller kroker. Drivkraften kan være manuell (vinsj), elektrisk eller hydraulisk, og kontrollsystemene kan være lokale eller fjernstyrte. Mange løftetårn bruker kabel eller kjede i kombinasjon med reimer og hjul for å overføre kraft og sikre jevnt løft. Sikkerhetsutstyr er vanligvis innført, inkludert bremser, grensebrytere og nødstopper, samt overlastvern og fallforebyggende midler.

Historisk har løftetårn utviklet seg fra enkle manuelle kapstaner og taljer til moderne elektriske eller hydrauliske systemer. I tidlige former ble de brukt i konstruksjon og skipsfart og har senere fått bred anvendelse i industrien og byggsektoren.

Bruksområder inkluderer byggeplasser, lager og logistikanlegg, verfts- og skipsvedlikehold, samt visse gruve- og produksjonsmiljøer. Bruken reguleres av gjeldende arbeidsmiljølover og sikkerhetsstandarder, og installasjon og operasjon må utføres av kvalifisert personale.