Læringsprogressjoner

Læringsprogressjoner er strukturerte beskrivelser av hvordan forståelse og ferdigheter utvikler seg over tid i et fagområde. De kartlegger en typisk vei fra innledende forståelse til mer komplekse anvendelser, og beskriver hva en elev kan gjøre på ulike stadier. Målet er å hjelpe lærere med å planlegge undervisning, vurdere elevens framgang og tilpasse støtte.

Progressjonene brukes til å konkretisere læringsmål og til å angi observerbare indikatorer på læring. De støtter formativ vurdering ved at læreren kan gi målrettet tilbakemelding og velge neste steg som passer elevens nivå.

Strukturen kan være nivåbasert, for eksempel begynnende, utviklet, kompetent og avansert. De kan være fagspesifikke, som lese-, skrive- eller matematikkprogressjoner, eller tverrgående og kompetansebaserte. Bruk av progressjoner krever tydelig samsvar med læreplanen og vurderingsprinsipper.

Implementering innebærer ofte samarbeid mellom skoleledelse, lærere og spesialpedagoger, samt dataregistrering og kontinuerlig profesjonell utvikling. Det må legges vekt på rettferdighet og inkludering, sikre at progressjonene er tilgjengelige for elever med ulike bakgrunn og behov, og unngå at de blir redusert til tester.

Eksempler finnes i norsk kontekst for lesing, skriving og regning, der progressjonene beskriver steg fra å kjenne igjen ord og enkle konsepter til å tolke tekster eller løse mer komplekse problemstillinger.