Læreutbyttet

Læreutbyttet er et begrep i norsk utdanning som beskriver hva elever eller studenter forventes å ha lært og være i stand til å gjøre etter fullført et kurs, en utdanningsfase eller et helt program. Det er formulert i læreplanverket og brukes som mål for hva utdanningen skal levere. Læreutbyttet beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, og er ofte nedfelt som målbare eller vurderbare forventninger.

Læreutbyttet deles vanligvis inn i tre dimensjoner: kunnskap (forståelse av faglige begreper og sammenhenger), ferdigheter (evne til å gjøre ting praktisk eller analytisk) og generell kompetanse (evne til å anvende kunnskap i nye situasjoner, å kommunisere, samarbeide, vurdere kildebruk og å reflektere). I fagspesifikke læreplaner formuleres kompetansemål som beskriver hva eleven skal kunne etter endt fag.

Rollen i undervisning og vurdering er sentral: læreutbyttet utgjør mål for planlegging av undervisning, valg av undervisningsmetoder og vurderingsformer. Undervisningen skal legges til rette for at utbyttene blir oppnådd, og vurderinger skal gi tilbakemelding om i hvilken grad utbyttene er nådd. Læreutbyttet brukes også i kvalitetssikring og evaluering av utdanningsprogrammer, både nasjonalt og på institusjonsnivå.

Dette gir et rammeverk for å dokumentere hva elever eller studenter har tilegnet seg ved avslutning av et utdanningsløp, og fungerer som grunnlag for videre studie eller arbeid.