Luftgapet

Luftgapet er et begrep som brukes i flere fagfelt og betegner avstanden mellom to eller flere deler som fylles av luft. I mange tekniske sammenhenger brukes luftgapet bevisst for å påvirke hvordan komponentene fungerer, mens i datasikkerhet brukes uttrykket om helt isolerte og frakoblete systemer.

I magnetiske kretser, som spoler og kjerner i transformatorer og induktorer, utgjør luftgapet en høyreluktans mellom magnetiserte deler. Ikke-uønsket flux kan derfor unngås og materialets saturasjon hindres. En større luftgap reduserer kjernens magnetiske flux og øker energilagringen i induktorer, men gir samtidig lavere induktans og lavere effektivitet. Presis kontroll av gapet er derfor viktig for ytelse, pålitelighet og temperaturstabilitet. Luftgapet er særlig kritisk i flyback-transformatorer og andre energilagringskomponenter.

I mekaniske systemer og aktuatorer brukes luftgapet som avstand mellom bevegelige deler for å sikre ikke-kontakt, redusere slitasje og kontrollere friksjon og resonanser. Luftgap hos lineære motorer og magnus- eller servoaktuatorer påvirker kraftutnyttelse, posisjonering og dynamikk, og små endringer i gapet kan ha stor betydning.

I informasjons- og datasikkerhet betegner luftgapet en helt isolert maskinvare eller nettverksmiljø som ikke er tilkoblet andre systemer eller nettverk. Slike luftgapede systemer er mindre utsatt for nettverksbaserte angrep, men kan være sårbare for dataavlastning via fysiske medier eller sidekanaler.

Samlet sett beskriver luftgapet en fysisk avstand mellom komponenter som vesentlig påvirker elektriske, magnetiske, mekaniske eller sikkerhetsmessige egenskaper, avhengig av kontekst.