Livslengde

Livslengde er et statistisk mål som angir hvor mange år en nyfødt forventes å leve under dagens dødelighetsmønstre i et samfunn. Begrepet brukes også for forventet levealder ved andre alderspunkter, slik som ved fylte 65 år. Beregningen skjer gjennom livstabeller som bygger på alder-spesifikk dødelighet.

Det vanligste målet er forventet levealder ved fødselen (E0). Den avhenger sterkt av barnedødeligheten i landet; høy barndødelighet trekker E0 ned. Man kan også måle forventet levealder ved en senere alder, for eksempel E65, som gir et bilde av hvor lenge en som er i midt- eller eldre alder kan forvente å leve.

Globalt har livslengden økt betydelig de siste århundrene som følge av forbedret helsevern, hygiene, ernæring og vaksinasjon. Det finnes store regionale og kjønnsspesifikke forskjeller: i mange utviklede land ligger livslengden ved fødselen rundt 80–85 år; i lavinntektsland er den ofte lavere. Kvinner har vanligvis lengre livsløp enn menn.

Livslengde er imidlertid ikke et mål på livskvalitet. Den gir lite om hvilke sykdommer som dominerer eller graden av funksjonsnedsettelse i alderdommen. Derfor brukes tilleggsmål som healthy life expectancy (frisk levealder) og disabilitetsfrie år. Spørsmål om maksimum menneskelig levetid og teoretiske grenser diskuteres også blant demografer og biologer.

Praktisk brukes livslengde i politikkutforming og planlegging av helsevesen, pensjoner og arbeidsmarkedet. Endringer i levealder påvirker kostnader og behov for omsorg, og gir innsikt i effekt av folkehelsetiltak og sosiale forhold.