barndødelighet

Barndødelighet refererer til dødeligheten blant barn under fem år og brukes som et sentralt mål på barnehelse og utvikling i et samfunn. Begrepet måler under-5 dødelighet (U5MR), vanligvis uttrykt som antall døde barn per 1 000 levendefødte i løpet av ett år. Noen statistikker skiller også neonatal dødelighet (0–27 dager) og postneonatal dødelighet (28 dager–1 år).

Årsaker og determinanter til barndødelighet er sammensatte. Neonatal dødsfall skyldes ofte for tidlig fødsel, fødselsasfyksi og infeksjoner, mens barn i alderen 1–4 år rammes av sykdommer som pneumoni, diarésykdommer og malaria, ofte i kombinasjon med underernæring. Tilgang til kvalifisert fødselshjelp, immunisering, rent vann, god sanitet og ernæring er avgjørende beskyttelsesfaktorer. Sosiale forhold som utdanning, inntekt, helsevesenets kapasitet og konfliktnivå påvirker også nivået på barndødeligheten.

Globale trender viser en betydelig nedgang i barndødelighet de siste tiårene, men nivåene varierer betydelig mellom regioner. Høyest dødelighet finnes i Sub-Sahara Afrika og noen deler av Sør-Asia, mens mange høyeinntektsland har svært lave tall. Ulikheter mellom land og innenfor land er ofte knyttet til økonomisk utvikling, helseinfrastruktur og tilgang til nødvendige tjenester.

Data og måling hentes fra internasjonale estimater som UN IGME, WHO og Verdensbanken. Tallene kan påvirkes av definisjoner og datakvalitet, og underrapportering i lavinntektsområder kan forekomme. Politikk rettet mot å redusere barndødelighet fokuserer på forbedret maternell og nyfødt helse, vaksinasjon, ernæring, vann og sanitær, samt tilgang til behandling for syke barn og nyfødte.