Livsendringer

Livsendringer er endringer i en persons livsomstendigheter som kan påvirke velvære og helse. Begrepet brukes bredt og inkluderer forhold i familie og venner, arbeid og utdanning, økonomi, bosted og helse. Endringer kan være planlagte eller uventede og variere i omfang fra små justeringer til store livsoverganger.

Eksempler på livsendringer er dødsfall i familien, separasjon eller skilsmisse, giftemål eller partnerskap, fødsel, flytting, ny jobb eller endret arbeidssituasjon, pensjon, økonomiske endringer, kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser, migrasjon eller kulturelle overganger.

Teoretisk sett brukes livsendringer i studier av stress, mestring og livsløp. Ifølge stress-sårbarhetsmodeller virker hendelser som livsendringer ofte som stressorer som påvirker følelsesmessig og kognitiv fungering. Mestring, sosial støtte og motstandsdyktighet (resiliens) modererer effekten av endringene.

Forskning på livsendringer innebærer ofte bruk av skjemaer som registrerer hendelser og selvrapportert stress, helse og funksjon. I Norge finnes norske tilpasninger av internasjonale instrumenter og studier som ser på sammenhenger mellom livsendringer, helse og sosiale forhold.

Endringer kan øke risiko for psykiske plager som depresjon og angst, særlig ved manglende støtte eller lav sosioøkonomisk status. Samtidig kan enkelte livsendringer være adaptive, for eksempel når ny rolle eller positiv livsforandring støttes av omgivelsene.

Klinisk og samfunnsmessig arbeid bruker kunnskap om livsendringer til risikovurdering, forebygging og tilrettelegging av støtte og rådgivning. Bedre kartlegging av livsendringer bidrar til å identifisere behov og tilpasse tiltak i kommunale og helsefaglige tjenester.