Lavfrekvenser

Lavfrekvenser er de laveste delene av frekvensspekteret i lyd og akustikk. I praksis refererer man ofte til området under cirka 200 Hz som bass og subbass. Infrasoniske frekvenser under 20 Hz finnes også i enkelte måle- og forskningssammenhenger og kan påvirke bygningers vibrasjoner og miljø, selv om de ikke er hørbare for mennesker.

Fysiske egenskaper: Lave frekvenser har lange bølgelengder og lavere energitetthet i små rom og med kompakte høyttalere. Ved 100 Hz er bølgelengden omtrent 3,4 meter, ved 20 Hz cirka 17 meter. Dette gjør dem mindre retningseffektive og mer utfordrende å kontrollere, og de samhandler sterkt med rommets vegger og møbler, noe som gir karakteristiske resonanser og stående bølger.

Persepsjon og måling: Bass oppleves ofte som fysisk trykk eller vibrasjon, og opplevelsen påvirkes av romakustikk og plassering av lydkilde. Målinger bruker ofte lavfrekvent vekting eller spesifikke vekter som C-vektning for å representere bassnivåer. Subwoofere brukes for å utvide nedover i frekvens og gi kontroll over basselementenes utbredelse.

Bruksområder: Innen musikk, kino og audiovisuelle systemer er lavfrekvensene sentrale for å gjengi bass og kraft i lyden. Innen byggakustikk studeres rommets naturlige bas-resonanser for å unngå overdreven forsterkning eller døde områder. I forskning og overvåkning brukes lavfrekvenser og infrason i felt som geofysikk, meteorologi og maskinmonitorering.

Utfordringer og teknikker: Realistisk gjengivelse av lavfrekvenser krever store transducere eller kraftige forsterkere og nøye rombehandling. Dette inkluderer bassfeller, riktig plassering og justering av fase og nivåer. Digitale prosesser og romkorreksjon hjelper med jevn bassfordeling.