Latarjetprosedyre

Latarjetprosedyren er en kirurgisk behandling av gjentatte fremre skulderdislokasjoner, spesielt når det foreligger betydelig glenoidal beindefekt eller høy risiko for rekurrent dislokasjon. Den brukes ofte hos idrettsutøvere i kontaktsporter eller når andre stabiliserende teknikker har mislykkes. Teknikken gir stabilitet gjennom to mekanismer: tilførsel av bein til glenoiden og en dynamisk sling-effekt fra den konjoint-senen som følger coracoid-prosessen.

Metode: Prosedyren kan utføres åpent eller, i spesielle tilfeller, artroskopisk. Under operasjonen eksponeres skulderen; coracoid-prosessen med den tilhørende conjoint-senen (m. coracobrachialis og kort hode av biceps) avkortes og transplanteres til anterior glenoidalrim. Beinet fungerer som en beinblok og senen bidrar til sling-stabilitet ved bevegelser i abduksjon og lateral rotasjon. Graften festes vanligvis med skruer.

Indikasjoner: gjentatte fremre skulderdislokasjoner med betydelig glenoidal beinmangel, ofte definert som tap av omtrent 20–25% av glenoiden bredde, eller en engasjert Hill-Sachs-lesjon. Latarjet vurderes også etter mislykket Bankart-reparasjon eller hos høyaktiv pasient som krever rask og sikker stabilitet.

Rehabilitering og prognose: Etter operasjonen immobiliseres skulderen i en periode, etterfulgt av gradvis økt bevegelighet og senere styrketrening over flere måneder. Resultatene viser redusert recidivrate og god stabilitet hos riktig utvalgte pasienter, men lengre immobilisering og potensielle begrensninger i rotasjon kan forekomme.

Komplikasjoner: potensielle problemer inkluderer graft-nonunion eller resorpsjon, skrueløsning eller graftfraktur, nevrologiske skader (for eksempel n. musculocutaneus eller n. axillaris), infeksjon, nedsatt ekstern rotasjon og i sjeldne tilfeller tidlig artropati.

Historie: Latarjet-prosedyren ble først beskrevet av den franske kirurgen Michel Latarjet på midten av 1900-tallet.