Lagringsvakuoler

Lagringsvakuoler er membranbundne organeller som forekommer i plante- og soppeceller og i mange protistcelletyper. De utgjør en sentral del av endomembransystemet og er avgrenset av en vakuolens membran, som hos planter betegnes tonoplasten. Den største typen følger ofte med i modne planteceller og kalles den sentrale vakuolen.

Funksjonene til lagringsvakuoler er mangfoldige. De lagrer vann og oppløste ioner, næringsstoffer og sekundære metabolitter, og spiller en nøkkelrolle i osmotisk balanse og turgor, som opprettholder plantecellens form og vekst. Vakuoler kan også lagre pigmenter (for eksempel anthocyaniner) og giftige eller giftige-tolerante kjemikalier som beskytter planten mot herbivorer og patogener. Videre fungerer enkelte vakuoler som depot for nedbrytningsprodukter og mener at de inneholder enzymer som bryter ned makromolekyler, noe som minner om lysosom-lignende organeller i dyr.

Typer av lagringsvakuoler inkluderer:

- Sentral vakuol i planteceller, som er stor og fyller mesteparten av cytoplasmen og gir trykkontroll og lagringskapasitet for vann og ioner.

- Food- eller lagringsvakuoler i protister og andre organismer, dannet ved endocytose og brukt til nedbrytning eller næringslagring.

- Kontraktilvakuoler i enkelte encella organismer, som fjerner overflødig vann og hjelper osmoregulering.

- Proteinlagringsvakuoler i frø, som lagrer reserveproteiner i nedbrytbare former under embryonal utvikling.

Dannelse og utvikling av vakuoler skjer gjennom endocytose eller vesikkelfusjon fra andre membranbundne organeller, ofte med modning og syresekvens som organeller. Lagringsvakuoler spiller dermed en viktig rolle i plantevekst, metabolisme og tilpasning til miljøforhold.