Kulstøv

Kulstøv er små partikler som oppstår ved utvinning, håndtering og forbrenning av kull. Det består hovedsakelig av kullpartikler og kan inneholde mineraler fra kullberget og omkringliggende bergarter. Partikkellestørrelsen varierer, og en del støv er respirerbart og kan nå dypt inn i lungene ved innånding.

Eksponering skjer i gruvedrift, kullraffinerier, kraftverk og ved transport og lagring av kull. Respirable partikler kan irritere luftveiene og ved langvarig eksponering bidra til lungesykdommer som kulstøv-pneumokoniose (kulstøvsykdom) og kronisk bronkitt. Risikoen for nedsatt lungefunksjon øker ved høy intensitet og varighet, og tilstedeværelse av silica kan medføre silikose.

For å redusere eksponeringen benyttes støvkontrolltiltak som vannsprøyter og tåkesystemer, lokal avtrekksventilasjon, innkapsling av støvutsatte områder og avfallsinnsamling. Støvoppsamlere og filtre brukes også. Personlig verneutstyr, som respiratorer, er aktuelt når tekniske tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidsmiljøregler setter grenseverdier for luftbårent støv, og regelmessig overvåking av omgivelses- og personlig eksponering er vanlig.

Miljømessig kan kulstøv spres i luft og avsettes på jord og vann, med bidrag til partikkelutslipp i omgivelsene. Dette fører til krav om kontroll av utslipp fra gruve- og forbrenningsanlegg, samt opprydding ved lekkasjer og nedre områder. Effektive støvtiltak og renseteknikk reduserer miljøpåvirkningen.