Kravverifikasjon

Kravverifikasjon er prosessen med å evaluere og bekrefte at spesifiserte krav er korrekte, fullstendige, entydige, konsistente, gjennomførbare og testbare, og at de reflekterer behovene hos interessentene. Hovedmålet er å avdekke feil og mangler tidlig, redusere risiko og sikre at kravene kan designes, implementeres og testes. Verifikasjon svarer vanligvis på spørsmålet «har vi bygget riktig produkt?» i motsetning til validering, som adresserer om det rette produktet bygges for brukeren.

Aktiviteter inkluderer dokumentgjennomgang (inspeksjon og walkthrough), bruk av sjekklister, og feilregistrering. Det legges vekt på kravkvalitetsegenskaper som tydelighet, konsistens, fullstendighet, sporbarhet og testbarhet. Verifikasjonsplanlegging innebærer å knytte hvert krav til akseptansekriterier, design og testtilfeller, og å velge passende teknikker som statisk verifikasjon (gjennomganger) og dynamisk verifikasjon (prototyping, simulering eller tester). Mer formell verifikasjon, som modellkontroll eller formell bevis, brukes i spesialiserte sammenhenger.

Output fra verifikasjonen inkluderer verifiserte krav, avvik- og beslutningslogg, sporbarhetsmatrise og en verifikasjonsrapport. Kravverifikasjon er tett knyttet til kravstyring og kravtracing og krever samarbeid mellom forretningsanalytikere, systemarkitekter, utviklere og testere. Utfordringer inkluderer språklig tvetydighet, hyppige kravendringer, store kravmengder og behov for passende verktøy for sporing og analyse.