Kravfastsettelse

Kravfastsettelse er prosessen der størrelsen og/eller gyldigheten av et påstått krav fastsettes av en relevant myndighet, part eller rettsinstans. Begrepet brukes i flere rettslige og forsikringsmessige sammenhenger, og innebærer ofte å vurdere om et krav er berettiget og hvor stort beløp som kan eller skal utbetales.

I sivile saker handler kravfastsettelse om å avgjøre om en part har krav mot en annen og hvor stort erstatnings- eller kravbeløp som følger av kontrakt, skadevoldende hendelse eller annen juridisk grunn. I forsikringsrett vil forsikringsselskapet og den skadelidte normalt arbeide med å fastsette erstatningsbeløp basert på policyn og dokumentasjon av skaden. I konkurs- eller insolvenssituasjoner fastsetter konkursboets administrator eller kurator hvilke fordringer som gjelder, hvor store beløp hver fordring omfatter og i hvilken prioritet de skal tilfredsstilles. Også i offentlig forvaltning, for eksempel ved skatte- eller trygdekrav, kan kravfastsettelse forekomme når egenandeler, ytelser eller tilbakebetalingsbeløp skal beregnes.

Prosessen inkluderer ofte innlevering av dokumentasjon, vurdering av bevis og kontraktsvilkår, og en beslutning om beløp eller avslag. Det kan være mulig å påklage eller anke beslutningen til en høyere myndighet eller domstol. En fastsatt kravliste gir rettsgrunnlag for senere oppfyllelse, tvangsfullbyrdelse eller fordeling av midler mellom parter.