Korreksjonsregler

Korreksjonsregler er forhåndsdefinerte prosedyrer og retningslinjer som brukes for å rette feil eller avvik i ulike sammenhenger, med sikte på å oppnå konsistens, riktig form eller pålitelighet. Begrepet er brukt i flere felt, blant annet språkbehandling, redigering og dataanalyse, og kan være både regelbasert og delvis basert på erfaring eller statistisk evidens.

Innen språk og redigering dekker korrigeringsregler rettskriving, grammatikk, tegnsetting og bruk av store og små bokstaver. De er ofte knyttet til offisielle rettskrivingsordbøker og stilguider, og brukes av redaktører og tekstbehandlingsprogramvare for å sikre konsekvent språkdrakt i en tekst. I tillegg omfatter de kontekstuelle preferanser, som tone og stilnivå.

Innen data og naturlig språkbehandling refererer korrigering til stave-, bøynings- og morfologikorreksjon samt kontekstavhengige justeringer. Regelsett kan være del av et større system som også bruker statistiske modeller eller maskinlæring. Regelbaserte korrigeringer kan fange feil som er vanskelige for ren statistikk å oppdage, og brukes i tekstforberedelse, OCR-justering og etterprosessering av utdata.

Innen vitenskap og statistikk benyttes korrigeringer for å justere for feilkilder og multiple tester, slik som Bonferroni- eller Holm-korreksjon for å kontrollere Type I-feil. Slike metoder bidrar til å opprettholde pålitelighet i inferens, spesielt i studier med mange sammenligninger.

Korreksjonsregler kan forbedre nøyaktighet og konsistens, men de er avhengige av kontekst og dekker nødvendigvis ikke alle situasjoner. Derfor blir ofte kombinasjoner av regler og data-drevne metoder foretrukket.