Regelbaserte

Regelbaserte er en betegnelse for tilnærminger og systemer som bygger beslutninger på et eksplisitt sett med regler. Hver regel består vanligvis av en betingelse og en handling, og systemet trekker logiske konklusjoner ved å anvende reglene på kjente fakta. Regelbaserte metoder brukes ofte i kunnskapsrepresentasjon og beslutningsstøtte, der man ønsker å tydeliggjøre hvorfor et resultat ble valgt.

I praksis innebærer regelbaserte systemer en inferensmotor som behandler reglene. Vanlige teknikker inkluderer fremad-kjeding (forward chaining), som starter med eksisterende fakta og utleder nye, samt bakover-kjeding (backward chaining), som starter med målfakta og søker regler som støtter dem. Konflikter mellom konkurrerende regler løses ofte gjennom prioritering, regelprioritering eller spesifikke strategi-regler.

Historisk er regelbaserte systemer knyttet til ekspertssystemer fra 1970- og 1980-tallet, som brukte produksjonsregler for å etterligne menneskelig ekspertise. Eksempler inkluderer medisinske ekspertssystemer og industribaserte beslutningssystemer. Produksjonsregler og regelbaserte arkitekturer som OPS/OPS5 ble sentrale i utviklingen.

Fordeler med regelbaserte tilnærminger inkluderer høy grad av transparens og forklarbarhet, noe som gjør det mulig å følge hvorfor et bestemt beslutningsresultat ble oppnådd. Begrensninger inkluderer behovet for omfattende kunnskapsinnsamling, vedlikehold av regler ved endringer og utfordringer med skalerbarhet i store regelsett. I dag brukes regelbaserte metoder ofte der forklarbarhet og etterprøvbarhet er viktig, ofte i hybridsystemer som kombinerer regler med statistiske eller lærende komponenter. Se også ekspertssystemer, produksjonsregler.