Kontekstivinkte

Kontekstivinkte er et norsk begrep som brukes i diskusjoner om kommunikasjon og medieforståelse for å beskrive innhold som er rammet inn av kontekst. Ordet bygger på kontekst og vinkte, der vinkte betegner en bestemt, kontekstuell innstilling eller ramme. Begrepet er relativt nytt og har ikke en fast, universell definisjon i alle fagmiljøer, men brukes for å markere at budskap ofte bør leses i lys av situasjonen, stedet, tid eller kulturelle referanser.

Anvendelse og omfang: Innen journalistikk, markedsføring og offentlig kommunikasjon brukes kontekstivinkte for å beskrive en framing som legger vekt på kontekstuelle faktorer for å gjøre budskapet mer relevant eller forståelig. Dette står i spennet mellom universell formidling og fullstendig personalisering, og innebærer ofte målrettet bruk av kontekstuelle signaler.

Egenskaper: Nøkkelfaktorer er vektlegging av situasjonsfaktorer (geografi, tidspunkt, sosiale nettverk), bruk av kontekstuell metadata og framstilling som kobler innhold til aktuelle hendelser eller forhold. Fordeler inkluderer økt relevans og bedre forståelse; ulemper kan være risiko for stereotype framstillinger eller overforenkling hvis konteksten ikke er representativ.

Eksempler: En nyhetsartikkel om skatter som fokuserer på lokale konsekvenser; en reklamespots som viser husstandens energikostnader i brukerens region; en offentlig informative tekst som tillegger tiltak til lokale forhold.

Relasjoner og kritikk: Begrepet relaterer seg til kontekstualisering, rammeteori og situasjonsbasert kommunikasjon. Kritikk retter seg mot personvern, potensiell overavrunding av tolkninger og risiko for at kontekst blir brukt til å marginalisere grupper eller skjule universelle aspekter av et budskap.

Se også: kontekstualisering, rammeteori, kontekstbevisst computing, situasjonsbasert markedsføring.