Konfigurasjoner

Konfigurasjoner er settet av parametre, valg og regler som bestemmer hvordan et system eller en tjeneste oppfører seg. De kan omfatte maskinvareinnstillinger, operativsystemparametre, programvareinnstillinger og nettverksinnstillinger. En konfigurasjon kan være statisk, lagret i konfigurasjonsfiler eller registre, eller dynamisk og justeres i sanntid gjennom grensesnitt eller automatiske prosesser.

Typer inkluderer maskinvarekonfigurasjon, systemkonfigurasjon, programvarekonfigurasjon og nettverkskonfigurasjon. Eksempler er BIOS/UEFI-innstillinger, prosessor- og minneallokering, operativsystemets tjenestekonfigurasjon, applikasjonsinnstillinger (for eksempel koblinger til databaser og filbaner), og nettverksinnstillinger (IP-adresser, undernett, ruting, brannmurregler). Brukerpreferanser omtales ofte som innstillinger snarere enn konfigurasjon, men i praksis kan de være en del av systemets samlede konfigurasjon.

Konfigurasjonsfiler og formater er vanlige måter å lagre konfigurasjoner på. Vanlige formater inkluderer JSON, YAML, INI og XML. Miljøvariabler, registriesett og konfigurasjon i kode bidrar også. Konfigurasjon kan være versjonsstyrt og administreres som kode ved hjelp av infrastruktur som kode eller konfigurasjonsstyringsverktøy.

Konfigurasjonshåndtering omfatter dokumentasjon, versjonering, testing og endringsstyring for å sikre konsistens mellom systemer, spesielt i produksjon. Det er viktig å redusere konfigurasjonsdrift, som oppstår når forskjeller mellom miljøer gjør systemer uforutsigbare. Sikkerhet og samsvar bør vurderes ved utforming av konfigurasjoner, for eksempel prinsippene om minste privilegium og regelmessig revisjon.

Konfigurasjoner spiller en sentral rolle i IT-, telekommunikasjons-, industrielle og IoT-miljøer, der riktig oppsett påvirker ytelse, pålitelighet og sikkerhet. Fremveksten av infrastruktur som kode har gjort det enklere å reprodusere konfigurasjoner på tvers av miljøer og bidra til automatisert drift.