Klimarisiko

Klimarisiko betegner risikoen for tap, skade eller negative konsekvenser for mennesker, eiendom, økonomiske systemer og økosystemer som følge av klimaendringer. Begrepet brukes i offentlige og private sammenhenger, og omfatter både direkte virkninger av vær og klima og indirekte effekter gjennom samfunnsmessige omstillinger.

Klimarisiko deles ofte i tre hovedkategorier: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Fysisk risiko omfatter skade fra ekstreme værhendelser (flom, tørke, hetebølger, stormer) og fra langsiktig klimaendring som havnivåstigning og endrede nedbørsmønstre. Overgangsrisiko oppstår når tiltak for å begrense eller håndtere klimaendringer blir innført eller skjer raskt, og påvirker pris på karbon, reguleringer, teknologi og markeder. Ansvarsrisiko kan oppstå dersom beslutninger eller tilpasningsinnsatser ikke skjer tilstrekkelig eller skader oppstår som følger av manglende tilstrekkelighet.

Risikonivået avhenger av eksponering og sårbarhet. Eksponering beskriver i hvilken grad mennesker, eiendom og verdier er utsatt for klimaendringer, mens sårbarhet handler om samfunns- og infrastrukturell kapasitet til å håndtere påvirkningene. Tilpasning og styrket motstandsdyktighet kan redusere risikoen og gjøre samfunn mer robuste mot framtidige hendelser.

I praksis brukes klimarisiko i planlegging, investeringer og rapportering av risiko. Innen finans trenger næringslivet ofte rammeverk som TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures). Metoder inkluderer scenariostyrt analyse, stress-testing, GIS- og klimamodeller, samt kostnads-nytte-analyser av tiltak for å begrense eller tilpasse seg klimaendringer.