Kjøreføring

Kjøreføring er betegnelsen som brukes om måten en person opererer et motorisert kjøretøy på. Begrepet omfatter den tekniske siden av kjøring – styring, giring og bremsing – samt beslutningstaking i trafikken, som valg av kjørefelt, kjørefart og avstand til andre trafikanter. I en bredere forstand refererer kjøreføring også til førerens risikoatferd, oppmerksomhet og situasjonsforståelse som påvirker trafikksikkerheten.

I Norge reguleres kjøreføring gjennom trafikkreglene og kjøretøyregelverket. Politiet utfører kontroll, og Statens vegvesen har ansvar for føreropplæring, førerprøver og sertifisering av kjøretøy. Kjøreføring brukes også i forskning på kjøreatferd og trafikksikkerhet, og begrepet er sentralt i opplæring av førere, designe tiltak og vurdering av sikkerhetsnivå.

Viktige komponenter i kjøreføring inkluderer hastighetsvalg, avstandsbedømmelse og korrekt avvikling av kjørefelt, tydelig signalbruk og bruk av sikkerhetsbelte. Evnen til å oppdage risiko, bruke speil og observasjoner, samt tilpasse kjøretøyet etter vær- og veiforhold, er sentral. Kontroll over fart og koordinasjon mellom styring og gir er også en del av kjøreføringen.

Faktorer som påvirker kjøreføring inkluderer førerens erfaring, alder og tretthet, alkohol- eller medikamentpåvirkning, samt distraksjoner som mobilbruk. Ytre forhold som vær, veiforhold og trafikkbelastning spiller også en rolle. Dårlig kjøreføring er en vanlig bidragsfaktor i ulykker, mens defensiv kjøring, tilstrekkelig hvile og rusfrie forhold reduserer risiko. Forbedring skjer gjennom målrettet opplæring, praksis og etterlevelse av trafikkreglene, samt teknologiske støttesystemer som ABS og førerstøttesystemer, selv om disse ikke frigjør førerens ansvar.