Kjørefelt

Kjørefelt, ofte skrevet som kjørefelt, er delen av veibanen som er reservert for kjøretøy i trafikk. På de fleste veier består hver kjøreretning av ett eller flere kjørefelt som avgrenses av malte linjer og kantmarkeringer. Hensikten er å organisere trafikken, gi plass til forskjellig hastighet og gjøre forbikjøring og svinger tryggere.

Markeringer og grenser: Kjørefelter markeres av hvite linjer. En heltrukken linje betyr at feltendring normalt ikke er tillatt, mens en brutt linje tillater skifte felt når det er trygt og lovlig. Midtlinjer eller avsnittende barrierer kan avgrense retningen og, på motorveier, skille motsatt kjørende. Høyre og venstre kjørefelt kan være adskilt med en midtdeler eller en kantmarkering i tillegg til feltmarkering.

Bruk og regler: I Norge er hovedregelen at trafikken holder seg i høyre kjørefelt og bruker venstre felt til forbikjøring. Etter å ha passert, skal man som regel tilbakegå til høyre felt hvis mulig. På fire- eller femfeltsveier kan kjøretøy velge felt basert på hastighet og kjøreforhold, men kjøretøy som kjører saktere bør holde seg i høyre felt når det er trygt.

Design og sikkerhet: Bredden av kjørefelt varierer med veitype og trafikkmengde, men på større veier ligger feltene ofte rundt tre meter i bredde. Nødsone eller nødspor er ikke kjørefelt og er beregnet for nødhjelp; disse feltene kan i enkelte situasjoner være stengt. Noen veier bruker dynamiske kjørefelt som gir flere felt i peak-perioder og færre i lavtrafikksperioder.

Se også: trafikkregler, sykkelfelt, bussfelt og veibygging.