Kjønnsfordelingen

Kjønnsfordelingen er forholdet mellom individer av ulike kjønn i en befolkning eller gruppe. I demografiske analyser beskrives den ofte som antall menn per 100 kvinner eller som andeler av befolkningen. Begrepet refererer vanligvis til biologisk kjønn i statistiske sammenhenger; kjønnsidentitet er et annet felt og kan ikke nødvendigvis samsvare med den biologiske fordelingen.

Hos mennesker angis kjønnfordelingen ofte som antall menn per 100 kvinner eller som prosentandel av befolkningen. Fødselsforholdet mellom kjønn ligger ofte rundt 105 gutter per 100 jenter ved fødselen. Over tid blir forholdet ofte skiftende fordi menn har høyere dødelighet, og migrasjon kan trekke til seg personer av ett kjønn. Som følge av aldersstrukturen er det imidlertid mange steder flere kvinner enn menn blant eldre.

Måling og kilder: Kjønnsfordelingen måles gjennom folketellinger, befolkningsregistre og befolkningsframskrivninger. Det er viktig å ta hensyn til alder og migrasjon ved tolkning, fordi aldersstruktur og flytting påvirker tallene. Ufullstendig registrering eller ulik definisjon av kjønn kan også skape skjevheter.

Årsaker og konsekvenser: Biologiske faktorer ved fødsel, ulik dødelighet mellom kjønn og migrasjon bidrar til skjevheter i kjønnfordelingen. Langsiktige konsekvenser omfatter effekter på arbeidsmarked, helsevesen, pensjoner og behov for omsorg. Offentlige planer og politikk må ofte tilpasses befolkningens kjønn- og alderssammensetning.

I naturen er kjønnslik fordeling ofte nær 1:1 i mange arter, men miljø og artsspesifikke mekanismer kan skape skjevheter. Fisher-prinsippet er en vanlig forklaring som peker mot at kjønnene i gjennomsnitt blir balansert over lange tidsperioder, selv om enkeltsituasjoner kan avvike.

---