Kjeve

Kjeve, eller kjevemekanismen, er det anatomiske systemet som muliggjør biting, tygning og tale hos mennesker og mange andre pattedyr. Den består av to hoveddeler: nedre kjeve (mandible), som er bevegelig, og øvre kjeve (maxilla), som danner den faste, øvre tannrekken og bidrar til ansiktets form. Mandible er i stand til bevegelse fordi den er det eneste beinet i skallen som er fritt bevegelig; den kobles til kraniet gjennom temporomandibulærleddet (TMJ).

Mandible har en kropp og to ramuser, med viktige prosesser som kondyl (caput mandibulae) som artikulerer i fossa temporalis og coronoide prosess. Maxilla består av et sammenvokst kinnbeinpar som danner den øvre tannrekken, gulvet i nesehulen og den harde ganen, og som bidrar til orbital- og ansiktsforming. Tannutviklingen tilsvarer alveolarprosesser i begge kjevene.

TMJ er et komplekst synovialledd som tillater både hinge-bevegelser og glidbevegelser, noe som gir mulighet for åpning, lukking, protrusjon, retraksjon og lateral bevegelse av underkjeven. Innervasjon kommer primært fra trigemenskapens mandibulære gren (V3), som gir motorisk kontroll til tyggemuskulaturen og sensorisk til de nedre ansiktet og tennene. Blodforsyning skjer hovedsakelig via grener av maxillærisarterien.

Funksjonelt er kjeven avgjørende for mekanisk fordøyelse, talefunksjon og ansiktsuttrykk. Vanlige kliniske forhold inkluderer temporomandibulær lidelse (TMJ-dysfunksjon), kjevefrakturer og malokklusjon, som ofte krever tannlege- eller maxillofacial vurdering.