Kjerneboring

Kjerneboring er en geoteknisk og geologisk prøvetakingsmetode der man fjerner en sylinderformet kjerne av jord eller berg fra undergrunnen ved hjelp av et kjernebor. Kjernen gir et kontinuerlig arkiv av borelaget og brukes til å fastslå bergartstype, struktur, mineralisering og geologiske forhold. Kjerneboring er viktig i bygg-, anlegg- og gruveplanlegging, samt i geologiske og hydrogeologiske undersøkelser.

Utstyr og prinsipp: En borrigg driver et diamantsegmentert borehode som roterer og danner kjernen i en kjernehylse (core barrel). Kjernen beholdes i sylinderen og hentes ut etter hvert boretrinn. Borevæske (vanligvis vannbasert eller syntetisk) stabiliserer borehullet og transporterer borekaks bort fra hullet.

Prosess: Borehullet bores ned til ønsket dybde. Kjernen hentes ut i seksjoner, merkes og dokumenteres. Prøven logges for litologi, tekstur, mineralinnhold, struktur, sprekker og mineralisering. Prøver analyseres feltmessig eller i laboratorium for geotekniske egenskaper og vanninnhold.

Anvendelser: Geoteknisk prosjektering av bygg og infrastruktur; vurdering av skred- og stabilitet; mineralutforsking og gruveplanlegging; vannforsyning og forurensningskartlegging; samt historisk geologi og miljøstudier.

Fordeler og begrensninger: Kjernen gir kontinuerlige og objektive prøver som bevarer lagdeling og lar observasjoner av strukturer og foliasjon. Ulempene inkluderer høyere kostnader, lavere hastighet sammenlignet med andre boremetoder, og risiko for at kjernen eller utstyret skades eller går tapt.

Sikkerhet og miljø: Arbeidet krever riktig verneutstyr, borehullsikkerhet og kontroll av borevæsker. Håndtering av kjernene skjer med omhu for å unngå prøveskader, og området rengjøres etter boring.