Kildeproveniens

Kildeproveniens er et begrep som beskriver opprinnelsen til en kilde, hvordan den ble laget, hvem som har hatt kontroll over den, og hvordan den har blitt bevart og videreformidlet over tid. Innen forskning og arkivfag brukes kildeproveniens for å kartlegge hele kjeden fra produksjon til tilgjengeliggjøring, slik atKildeinformasjonens reliabilitet kan vurderes.

Elementene i kildeproveniens kan omfatte opphav og forfatter, tidspunkt og sted for tilblivelse, eierskap og institusjonell tilhørighet, samt alle kopier, transkripsjoner, redigeringer og oversettelser som har påvirket kilden. Videre inngår kontekstuelle opplysninger, som kildekundens formål, publikum, og eventuelle endringer i hensikt eller betydning gjennom historien. Dokumentasjon av kjeden av overlevering, altså hvem som har hatt tilgang til og kontroll over kilden, er sentral for autentisitet og sporbarhet.

Betydningen av kildeproveniens ligger i evnen til å vurdere kildeverdien, identifisere potensielle skjevheter, og muliggjøre verifisering. I praksis brukes kilde-proveniens i akademisk kildekrøniking, arkiv- og bibliotekpraksis, rettsvitenskap, museologi og digital humaniora. Metodene inkluderer kildekritikk, katalogisering og metadataregistrering, samt teknikker for digital provenance som checksums, versjonshåndtering og sporing av endringer. God kildeproveniens legger grunnlaget for pålitelighet, kontekstualisering og rettighetsklarering i forskning og formidling. Se også kildekritikk, arkivvitenskap og metadata.