Kildehenvisningene

Kildehenvisningene er de delene av en faglig tekst som gjør det mulig for leseren å identifisere og finne alle kildene som ligger til grunn for påstander, data og argumentasjon. Gjennom korrekte kildehenvisninger gis forfatteren anerkjennelse til andres arbeid og faglig integritet, og de gjør teksten etterprøvbar ved at leseren kan søke opp originalkildene.

Det finnes to hovedkomponenter: in-text-kildehenvisninger og en referanseliste på slutten av teksten. In-text-kildehenvisninger angir vanligvis forfatterens etternavn og publikasjonsår, og i enkelte tilfeller sidetall. Referanselisten gir fullstendig informasjon om hver kilde: forfatter(e), tittel, publikasjonsår, utgiver eller tidsskrift, volum og sider, samt DOI eller URL ved elektroniske kilder.

Stil og standard for kildehenvisningene varierer mellom fagområder og institusjoner. Vanlige stiler i Norge inkluderer APA-stil (Harvard-varianter), Vancouver og Chicago, men universiteter kan ha egne husstiler. Det viktigste er konsistens og riktig format og detaljer: forfatternavn, årstall, tittel og koblingen til kilden skal være korrekt og gjentatt på samme måte gjennom hele dokumentet.

Praktisk bruk og god praksis: bruk av referansehåndteringsverktøy som EndNote, Zotero eller Mendeley kan hjelpe. Sjekk alltid kildenes primære versjon når det er mulig og bruk sekundærkilder sparsomt. Unngå plagiat ved å gi fullstendige og presise opplysninger, og oppdater lenker og tilgangsdatoer for nettbaserte kilder.