Kildeforklaringer

Kildeforklaringer er forklaringer som følger påstander eller data og klargjør opprinnelsen og konteksten for informasjonen. Begrepet kommer fra norsk kilde og forklaring, og vektlegger åpenhet og etterprøvbarhet. De kan være en del av rapportering, forskning og offentlig kommunikasjon.

I journalistikken forklarer kildeforklaringer hvilke kilder som er brukt, hvem som har bidratt, og hvilke steg som er tatt for å verifisere påstander. De kan også angi om kildene er på eller av record, og hvilke begrensninger som finnes.

Innen forskning og akademia ligner kildeforklaringer en kildeproveniens eller metodeavsnitt, som dokumenterer datakilder, versjoner, bearbeiding, inklusjonskriterier og analysemetoder. Dette støtter reproduserbarhet og kritisk vurdering.

I offentlig forvaltning og policy kan kildeforklaringer følge rapporter og uttalelser for å forklare kildegrunnlag, datasett, juridiske tekster eller faglige innspill, og angi begrensninger eller interessekonflikter.

Utfordringer inkluderer beskyttelse av kilder som ønsker anonymitet, personvern, sikkerhet og juridiske hensyn, samt risiko for informasjonsbelastning eller feiltolkede påstander. Beste praksis er klare, konsise opplysninger om kildetype, dato, utvelgelseskriterier, begrensninger og lenker til fullstendige kilder når mulig.

Relaterte begreper inkluderer kildekritikk, bibliografiske referanser, data provenance og reproducibility. Kildeforklaringer fremmes som en sentral komponent i ansvarlig kommunikasjon og forskning.