Kartleggingsmetoder

Kartleggingsmetoder er systematiske tilnærminger for å innhente informasjon om kunnskap, ferdigheter, holdninger eller forhold i en gruppe eller en kontekst. Hovedformålet er å få en oversikt som kan brukes til å identifisere behov, planlegge tiltak, følge utvikling og evaluere tiltak over tid. Kartlegging kan være en del av forskning, utdanning, helse og sosiale tjenester, og har som mål å gjøre komplekse fenomener mer målbare og sammenlignbare.

Vanlige kartleggingsmetoder omfatter kvantitative instrumenter som tester og spørreskjemaer, samt kvalitative tilnærminger som intervjuer, observasjoner og dokumentanalyse. Instrumentene kan være standardiserte eller tilpassede, og bør være utviklet og validert for å sikre at de måler det tiltenkte. Valg av utvalg, gjennomføring, tolkning av data og vurdering av reliabilitet er sentrale forhold i en kartleggingsprosess.

I Norge brukes begrepet kartleggingsprøver i skolen for å kartlegge lese- og skriveferdigheter, matematikk og andre ferdigheter på ulike trinn. Resultatene gir grunnlag for å tilpasse undervisningen, identifisere behov og planlegge ressurser på skole- og kommunalt nivå. Dataene behandles vanligvis på gruppe- eller institusjonsnivå og må håndteres i tråd med personvernregler.

Etiske og metodiske hensyn inkluderer informert samtykke, anonymisering eller pseudonymisering av data, kulturell og språklig rettferdighet, samt bevissthet om at kartlegging gir et øyeblikksbilde som bør suppleres med annen informasjon og trianguleres for pålitelig beslutningsgrunnlag.