Karboksylater

Karboksylater er de deprotonerte formene av karboksylsyrer, R-COOH, og forekommer vanligvis som karboksylationer i løsning, ofte som salts av natrium- eller kaliumkationser. Den negative ladningen i karboksylatgruppen (-COO−) delokaliseres mellom de to oksygenatomene i gruppen, noe som gir stor stabilitet til anionen og gjør karboksylater til relativt svakt basiske og svakt sure forbindelser avhengig av resten av molekylet.

Nomenklatur følger ofte navnet på karboksylsyren, etterfulgt av “-at” eller ved å oppgi et metall som natrium- eller kaliumsalt. Eksempler er natriumacetat (natriumacetat, Natriumacetat, NaOAc) og kaliumpropionat (kaliumpropionat, KC3H5O2). I natur- og industrisammenheng refererer man ofte til hele klassen som karboksylat-salter.

Fremstilling og egenskaper: Karboksylater dannes ved nøytralisering av karboksylsyrer med sterke baser (f.eks. NaOH, KOH) eller ved saponifikasjon av estere. Solubilitet i vann varierer med kjedenes lengde og funksjonelle grupper; korte kjeder danner vannløselige salter, mens lange kjeder gir mindre løselige forbindelser som ofte opptrer som isoter til oppløst form. pKa for de fleste alifatiske karboksylsyrer ligger rundt 4–5, noe som gjør karboksylater til viktige bufferarter i biologiske og industriprosesser.

Bruk og betydning: Karboksylater brukes som bufferstoffer, konserveringsmidler i matindustrien (for eksempel propionat og acetat), og som reagenser i kjemiske synteser. Karboksylat-derivater spiller også en sentral rolle i biokjemi og metabolisme som mellomledd og bufferkomponenter. Miljømessig er de generelt stabile og kan være biologisk nedbrytbare avhengig av struktur.