Kapitaalslasten

Kapitaalslasten er et begrep som brukes i økonomi og offentlig finans for å beskrive kostnaden ved å eie og bruke kapital i produksjon og investering. Den reflekterer hva det koster å binde ressurser i maskiner, bygninger og andre kapitalelementer over tid, og hvordan disse kostnadene påvirker beslutninger i bedrifter og husholdninger.

Kapitaalslasten består vanligvis av avskrivninger, rentekostnader på lån og avkastningskrav på egenkapital. Den betegner den brukerkostnaden kapitalen medfører i økonomien, altså prisen som må tas ut fra andre muligheter for å finansiere og holde kapital i gang.

I praksis brukes kapitaalslasten til å analysere investeringsbeslutninger, skattepolitikk og kapitalmobilitet. Når kapitalkostnadene er høye, blir investeringer mindre lønnsomme, noe som kan dempe produktiv vekst og sysselsetting. Politikk som senker kapitalkostnaden, for eksempel gjennom lavere kapitalkatter, gunstige avskrivningsregler eller bedre infrastrukturfinansiering, kan stimulere investering og kapitaldannelse.

Begrepet varierer i bruk mellom fagfelt og land, og i noen sammenhenger blir kapitaalslasten brukt som en del av en bredere analyse av kostnader ved kapital og konsekvensene for vekst og fordeling i samfunnet.