Kantkorrigering

Kantkorrigering, eller kantkorrigering av data, er et samlebegrep for metoder som brukes for å rette opp skjevheter som oppstår ved kanten av et avgrenset område når man registrerer, analyserer eller behandler data. Kantene gir ofte delvis manglende observasjoner eller reduserte romlige forhold, noe som kan forsterke feil i estimeringer av for eksempel tetthet, romlig korrelasjon eller andre stasjonære egenskaper.

I romlige analyser og kutteutbredt punktmønster er kantkorrigering viktig for å håndtere bordereffekter. Uten korrigering blir estimater biasbare fordi objekter nær grensen har færre mulige naboer innenfor observasjonsvinduet. Vanlige metoder inkluderer isotropisk korreksjon, hvor vekter justeres etter hvor stor del av den sirkulære avstanden som faller innenfor vinduet; translasjonskorreksjon, som bruker geometriske egenskaper av vinduet ved å vekte par i forhold til overlapet mellom vinduet og en oversettelse av vinduet; samt border- eller guard-zone-kriterier som utelukker data nær kanten. Velg metode ut fra studiens områdeform, ønsket estimat og antatt romlig struktur.

Innen bildebehandling og geoinformasjonsanalyse brukes kantkorrigering også for å håndtere kanter ved filter-, konvolusjons- og samplingsoperasjoner. Her benyttes ofte padding-teknikker som speiling, gjentakelse eller null-padding for å redusere artefakter ved bildet/dataenes grenser.

Kantkorrigering er dermed et bredt konsept som søker å gjøre analyser rettferdige og pålitelige ved å kompensere for begrensninger som følger av at data kun samles innen et avgrenset område.