Kamouflering

Kamouflering er prosessen der et objekt eller en organisme blir vanskeligere å oppdage ved å tilpasse utseende, farge, mønster og form til omgivelsene eller situasjonen. Hensikten er ofte å unngå fare, fascilitere jakt eller å tilnærme seg byttedyr eller motstandere.

I naturen forekommer kamouflering i mange former. Background matching betyr at farger og mønstre ligner miljøet rundt. Forstyrrende eller disruptive farger og mønstre bryter opp konturene og gjør det vanskelig å se. Kontrafarging (lysere underside og mørkere overside) hjelper til å jevne ut lys og skygger når man blir sett ovenfra. Maskering eller mimikri innebærer at en art etterligner noe annet i miljøet, mens noen organismer har gjennomsiktige eller delvis gjennomsiktige kroppsdeler som gjør dem mindre synlige.

Mekanismene bak kamouflering varierer. Hos dyr kan evnen til å endre farge og mønster komme fra pigmentceller (chromatoforer) og strukturelle egenskaper i huden som bryter eller reflekterer lys. Hos bløtdyr som blekkspruter kan endringene skje raskt og kombineres med endringer i tekstur og form. Atferd spiller også en viktig rolle, for eksempel å være stille, finne skyggelagte områder eller å tilpasse bevegelsene.

Mennesker bruker kamuflering bredt, særlig i militær og sivil kontekst. Kamuflasjemønstre og utstyr er utviklet for å passe ulike miljøer, fra skog til ørken. Begrensninger inkluderer at kamuflasjen ofte er terrengavhengig og at bevegelser kan avsløre tilstedeværelse. Forskning på aktiv eller adaptiv kamuflasje prøver å endre synlig uttrykk i sanntid ved hjelp av avanserte materialer og kontrollsystemer.