Kalsiumkonsentrasjonen

Kalsiumkonsentrasjonen refererer til mengden kalsium per volumenhet i kroppsvæsker og vev, og omtales ofte som total kalsium eller ionisert (frie) kalsium i blodet. Total serumkalsium ligger vanligvis mellom ca. 2,15 og 2,60 mmol/L (8–10,5 mg/dL). Ionisert kalsium utgjør omtrent 1,12–1,32 mmol/L (4,5–5,2 mg/dL) og er biologisk aktiv. Omtrent 99 prosent av kroppens kalsium finnes i skjelettet, mens mindre deler er i ekstracellulær væske og intracellulært.

Regulering: Parathyroideahormonet (PTH) øker kalsiumkonsentrasjonen ved å stimulere beinsressasjon, øke nyre-reabsorpsjon og aktivere vitamin D til calcitriol, som øker tarmopptak. Calcitonin har motsatt virkning. Vitamin D er viktig for tilstrekkelig tarmopptak av kalsium. Reguleringen påvirkes også av nyrefunksjon, fosfatbalanse og syre-base-status.

Måling og klinisk betydning: Måling av total kalsium kan påvirkes av albuminnivået; ved lavt albumin kan total kalsium virke lavere enn den biologisk aktive delen. Derfor brukes ofte ionisert kalsium for presis vurdering av aktivt kalsium. Hyperkalsemi kan skyldes primær hyperparatyreoidisme, malign sykdom eller vitamin D-overskudd; symptomer inkluderer tretthet, polyuri, forvirring og muskelsvakhet. Hypokalsemi kan oppstå ved hypoparathyreoidisme, vitamin D-mangel, nyresvikt eller etter kirurgiske inngrep.