Jordingsmåling

Jordingsmåling er en måleprosess som vurderer egenskapene til et jordingssystem, særlig jordmotstand og jordens resistivitet. Formålet er å sikre at jordingssystemet gir lav nok overgangs- og feilstrømvei for å beskytte personer og utstyr, opprettholde riktig referansenivå og redusere risiko for støt og skade ved feilstrømmer. Målingen utføres normalt ved oppstart av ny anlegg, etter større endringer i anlegget eller som del av periodiske kontroller.

De vanligste målemetodene er fall-av-potensial- og Wenner/metoder for jordresistivitet. Fall-av-potensial er en firepunkt- eller trepunktsteknikk hvor en strømleder settes ut i avstand fra jordingselektroden, mens en potensiell elektrode måler potensialet. Motstanden beregnes som R = V/I. Wenner-konfigurasjonen benytter flere likefysiske elektroder i en rett linje for å estimere resistiviteten til jordmaterialet via rho = 2πaR, hvor a er avstanden mellom elektrodene. Clamp-on meters kan benyttes for raske målinger uten å koble ut jordingssystemet.

Instrumenter og tolkning. Jordmotstands- og jordresistivitetstestere, samt klammer med induktiv måling, brukes av kvalifisert personell. Lave verdier indikerer bedre jordkontakt; akseptable grenser avhenger av installasjonstype, standarder og krav til sikkerhet. Verdien påvirkes av fuktighet, temperatur og jordtype.

Standarder og praksis. Jordingsmåling bør utføres i samsvar med relevante nasjonale og internasjonale standarder og forskrifter (for eksempel IEC/IEEE-standarder og lokale normer som NEK 400). Målinger dokumenteres nøye, og resultatene brukes til å verifisere behovet for forbedringer i jordingsanlegget.