Jordforbedring

Jordforbedring er tiltak som har som mål å forbedre jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper for å gi bedre vekstforhold for planter og et mer stabilt jordmiljø.

Viktige faktorer i jordforbedring er jordstruktur og porøsitet, drenasje og vannholding, jordpH og næringsstoffbalanse, samt tilførsel av organisk materiale og jordens livsformer. En god jord har god lufting, riktig vannbalanse og tilstrekkelig næring tilgjengelig for plantene.

Fysiske tiltak fokuserer på å forbedre drenering og aerasjon, redusere jordpakking og avlaste kompaktering ved moderat jordarbeiding eller subsoling. Bruk av dekkvekster og mulching kan beskytte jordoverflaten og øke det organiske materialet i jorden.

Kjemiske tiltak handler om å justere jordens pH og næringsstoffbalanse. Kalk brukes for å heve lav pH i sure jordar, svovel kan senke pH i visse forhold, og gips kan forbedre strukturen i enkelte jordtyper og redusere natriuminduserte problemer. Næringsstofftilførsel gjennom balansert gjødsel er også en viktig del av kjemisk jordforbedring.

Biologiske tiltak innebærer tilførsel av organisk materiale som kompost, husdyrgjødsel og mulch, samt bruk av dekkvekster for å øke jordens organisk materiale og mikrobielt liv. Mykorrhizasopper og andre jordorganismer kan også bidra til bedre næringsopptak og jordstruktur.

Prosessen starter ofte med jordprøving for å kartlegge pH, næringsstoffer og jordens tekstur. Basert på prøver utvikles en plan, tiltakene iverksettes og effekten overvåkes gjennom sesongen.

Jordforbedring brukes i landbruk, hagebruk og andre jordbaserte prosjekter, og bør utøves med miljøhensyn for å unngå overgjødsling og redusere risiko for forurensing eller avrenning.