Jordbearbeidning

Jordbearbeiding, også kjent som jordforberedelse, omfatter de mekaniske operasjonene som gjennomføres for å gjøre jorden klar til planting. Formålet er å skape et jevnt og drenerende frøbed, forbedre luft- og vanntransport i jordmassene, samt å kontrollere ugrass og tilføre eller blande inn organisk materiale og rester fra avlingene. Begrepet dekker et spekter av arbeid som varierer i dybde og intensitet og som vanligvis utføres med redskaper som ploger, harver, skifterverk og kultivatorer.

Vanlige metoder inkluderer dyp og grunn bearbeiding. Pløying invert både jord og overflateavling, ofte for å buryer ugras og plantefellesskap, og gir et godt startbed til såing. Harving og disc-harving brukes for å knuse klumper, jevne overflaten og gjøre jorden villigere for såing. Mellom- og dybdebearbeiding betegnes ofte som mellom- og dyp jordbearbeiding, og valget av dybde avhenger av jordtype, kultur og målsetning for vårrydding eller gjenoppretting av jordstrukturen. Bruk av kultivatorer og rotasjonsbearbeiding er vanlig i mer presis jordbearbeiding mellom avlingene.

Effekter og hensyn: Jordbearbeiding forbedrer frøens spiring og etablering, øker lufttilgang og vanndrenering, og letter blandingen av avfallsstoffer og næringsstoffer. Samtidig kan gjentatt bearbeiding redusere jordas organisk materiale, forstyrre jordstrukturen og øke risikoen for erosjon og energiforbruk. Valg av metode og dybde påvirkes av jordfuktighet, jordtype, avlingssystem og miljømål.

Bærekraftige praksiser inkluderer redusert jordbearbeiding eller nullbearbeiding (no-till), bruk av dekkvekster og flerårig avling, samt god avlingsrotasjon og jorddekke. Slike tilnærminger søker å bevare jordstruktur og organisk materiale, samtidig som man opprettholder små skader på avlingsutbyttet. Jordbearbeiding varierer mellom land og jordbruksystemer, men målet er alltid å balansere produksjon med jordens langsiktige helse.