Joniseringsteknikker

Joniseringsteknikker er metoder som brukes for å overføre elektroner og dermed danne ioner fra molekyler slik at de kan analyseres av massespektrometri. De varierer i energiinntak, graden av fragmentering og hvilke typer prøver de egner seg for. Noen teknikker er harde ioniseringer som bryter molekylene betydelig, mens andre er myke og bevarer molekylstrukturen.

Elektronimpactionisering (EI) bruker høy energi elektroner og produserer ofte omfattende fragmentering; den er tradisjonelt brukt i GC-MS og gir verdifulle fragmenteringsmønstre for identifikasjon, men kan ha liten intakt molekylion.

Chemical ionization (CI) er en mykere teknikk som bruker en reagentgass og gir mindre fragmentering enn EI, ofte med høyere intakt molekylåpningsgrad.

Elektrospray ionization (ESI) er en myk ionisering som passer spesielt godt for polare og biologiske prøver. Den genererer ofte multipliserte ladede ioner og er vanlig i LC-MS-analyser, men kan skape adducts og saltproblemer.

Matrix-assisted laser desorption/ionization (MALDI) er også en myk metode som bruker en matriks for å fremskynde desorpsjon og ionisering av biomolekyler. Den analyserer ofte prøver med høy molekylvekt og fungerer godt med TOF-detektorer.

Atmospheric pressure chemical ionization (APCI) og atmospheric pressure photoionization (APPI) opererer ved atmosfærisk trykk og brukes ofte i LC-MS for å analysere nonpolar til middels polare forbindelser; APPI bruker fotonenergi til ionisering med bredere kompatibilitet.

Induktivt koblet plasma (ICP) ionisering brukes i elementanalyse og ICP-MS, hvor prøver som inneholder metaller ioniseres i en plasma og analyseres.

Valget av teknik avhenger av prøvetype, ønsket ionisering og instrumentkonfigurasjon, med hensyn til fragmentering, ioniseringseffektivitet og matrisinnflytelse.