Jerntransportkapasitet

Jerntransportkapasitet, eller jernbanekapasitet, beskriver den maksimale mengden togtrafikk et jernbanenett kan håndtere i løpet av en gitt periode under fastsatte forhold. Kapasiteten påvirkes av både fysiske forhold i nettet og driftsmessige rutiner, og varierer mellom linjer, stasjoner og tid på døgnet.

De viktigste faktorene er sporutforming og signalisering, som avgjør hvor tett togene kan kjøres; toglengde og trekkraft; kapasiteten ved stasjoner og plattformer; hastighetsprofiler og timetable reliability; samt fordeling mellom passasjer- og godstrafikk og behov for vedlikeholdsperioder. For planlegging måles kapasiteten ofte i tog per time (tph) per linje, totalt tog per døgn og forventet punktlighet.

Flaskehalser oppstår typisk i områder med enkeltspor, mindre kryss eller begrensede plattformkapasiteter, der tog må avvente hverandre. Kapasiteten påvirkes også av etterspørslens variasjon mellom peak og off-peak, og av planlagt vedlikehold som fjerner tilgjengelig driftstid.

Tiltak for å øke kapasiteten inkluderer oppgradering av signalisering til mer avanserte systemer (for eksempel CBTC eller ETCS), bygging av dobbeltspor eller graderskiller, omfordeling av trafikk mellom ulike korridorer, og bedre timetable-optimalisering. Økt kapasitet kan også oppnås ved å øke toglengden, bedre plattformutnyttelse og å etablere separate korridorer for gods og passasjerer.