Jernmangansykluser

Jernmangansykluser refererer til de komplekse biogeokjemiske prosessene som involverer samspillet mellom jern (Fe) og mangan (Mn) i miljøet. Disse syklusene er spesielt viktige i oksygenfattige (anoksiske) og oksygenrike (aerobe) miljøer, og påvirker tilgjengeligheten av disse metallene for levende organismer samt deres transport og avsetning i sedimenter og bergarter.

Jern og mangan er begge metaller som kan eksistere i ulike oksidasjonstilstander, noe som påvirker deres løselighet og reaktivitet. I oksygenrike forhold er jern og mangan generelt mindre løselige og tenderer til å felles ut som oksider eller hydroksider. Når oksygennivået synker, kan disse fellingene reduseres av mikroorganismer, noe som øker løseligheten og gjør dem mer tilgjengelige for opptak eller videre kjemiske reaksjoner.

Mangansyklusen er ofte tett koblet til jernsyklusen. I mange akvatiske systemer, spesielt i innsjøer og hav, kan manganoksidasjon skje raskere enn jernoksidasjon under visse forhold. Denne forskjellen i reaktivitet kan føre til at mangan samler seg opp i vannmassene under anoksiske forhold, mens jern felles ut tidligere. Når oksygen kommer inn i systemet, kan begge metallene oksideres og felles ut. Bakterier spiller en sentral rolle i begge syklusene, da de kan katalysere både oksidasjons- og reduksjonsprosessene av jern og mangan.

Forståelsen av jernmangansyklusene er viktig for studier av paleoklima, avsetningsgeokjemi, og for utviklingen av metoder for vannrensing og miljøsanering. De påvirker også næringsstoffsykluser og tilgjengeligheten av essensielle mikronæringsstoffer for marine og terrestriske organismer.