Isolasjonsmodstand

Isolasjonsmodstand er den elektriske motstanden i isolasjonsmaterialet mellom to ledende deler. Begrepet brukes om isolasjonen i kabelanlegg, elektriske motorer, transformatorer og andre komponenter. Modstanden måles vanligvis i ohm, ofte i megohm (MΩ), og gir en indikasjon på hvor godt isolasjonen hindrer strømlekkasje.

Målingen utføres ofte med et isolasjonsmåler (megger) som påfører en konstant DC-spenning over isolasjonen. Spenningsnivået som brukes varierer vanligvis mellom noen hundre og omtrent tusen volt, avhengig av utstyrets type og krav. Resultatet rapporteres som isolasjonsmotstanden i megohm, og ofte evalueres også forholdet mellom resistansen og testspenningen.

Tolkningen av målingen bygger på prinsippet at høy isolasjonsmodstand indikerer god isolasjon og lav lekkasjestrøm, mens lav isolasjonsmodstand peker mot lekkasje, forringet isolasjon eller skade forårsaket av fuktighet, forurensning, nedbryting eller aldring. Noter at verdiene kan påvirkes av temperatur og fuktighet, og verdien bør ofte ses i kontekst av utstyrets type og testforhold.

Bruken av isolasjonsmålinger er vanlig i forebyggende vedlikehold og inspeksjon av elektriske installasjoner og maskineri for å oppdage potensielle feil før de medfører kortslutning, strømbrudd eller sikkerhetsrisiko. Relevante standarder og krav varierer mellom land og bruksområder og refererer ofte til internasjonale eller nasjonale IEC/EN-standarder og sikkerhetsforskrifter.