Interaksjonsmodeller

Interaksjonsmodeller er teoretiske rammeverk som beskriver hvordan aktører og systemer påvirker hverandre gjennom handlinger og utveksling av informasjon innenfor gitte kontekster. De brukes for å forklare og forutsi atferd, samt for å veilede design og analyse av interaksjoner mellom mennesker, teknologiske systemer, organisasjoner og miljøfaktorer.

I fagområder som informasjonsvitenskap og menneske–computer-interaksjon (HCI) brukes interaksjonsmodeller til å kartlegge brukerens mål, aktiviteter, grensesnittets struktur og kontekst. Vanlige modeller inkluderer kognitive tilnærminger som GOMS (Goals, Operators, Methods and Selection rules) og KLM (Keystroke-Level Model), samt aktivitets- og kontekstuelle modeller som beskriver brukssituasjoners faktorer og sosio-tekniske samspill. Modeller kan være descriptive (beskriver hva som skjer) eller prescriptive (anbefaler designløsninger).

Modellene varierer i presisjon og kompleksitet. Noen er deterministiske og fokuserer på sekvensielle handlinger, mens andre er probabilistiske eller agentbaserte og beskriver interaksjoner mellom flere aktører i åpne systemer. Tilnærminger som nettverks- eller informasjonsflytmodeller beskriver mønstre i grupper eller organisasjoner.

Bruken av interaksjonsmodeller innebærer datainnsamling og analyse av interaksjonskvalitet for å vurdere og forbedre systemenes brukervennlighet og effektivitet. Begrensninger inkluderer forenkling av virkeligheten, kontekstavhengighet og utfordringer ved å trekke generelle prediksjoner i dynamiske miljøer.