Instrumenteringssystemer

Instrumenteringssystemer, også kalt instrumentering og kontrollsystemer, er samlebetegnelse for systemer som brukes til å måle, overvåke og styre industrielle prosesser. De består av feltinstrumenter, transmittere, kontrollere og aktuatorer, samt kommunikasjons- og kraftforsyningsinfrastruktur. Hensikten er å konvertere fysiske størrelser til elektriske signaler, formidle data og utløse kontrollordninger som opprettholder ønskede prosesser og produkter.

Hovedkomponentene omfatter feltinstrumenter som måler temperatur, trykk, flow og nivå; transmittere som konverterer signaler til standardiserte formater; kontrollere som PLC eller DCS; og aktuatorer som styrer ventiler og pumper. Systemet bruker også I/O-moduler og kommunikasjonsnettverk som HART, FOUNDATION Fieldbus, Profibus eller OPC UA for datautveksling.

Arkitektur og drift: Instrumenteringssystemer er ofte organisert i tre nivåer: felt (sensorer og aktuatorer nær prosessen), kontrollnivå (PLC eller DCS som prosesserer målinger og utsteder kontrollsignaler) og oversiktsnivå (SCADA eller HMI som gir visualisering, logging og alarmer). Måle- og styringssløyfer kan være analog (for eksempel 4–20 mA) eller digital via nettverk. SIS (Safety Instrumented Systems) kan være integrert for å redusere risiko ved farlige prosesser.

Bruksområder og krav: Instrumenteringssystemer er vanlige i olje og gass, kjemisk industri, kraftproduksjon og vannbehandling. De bidrar til produktkvalitet, effektivitet og overholdelse av regulatoriske krav. Vedlikehold inkluderer kalibrering av sensorer, testing av sløyfer og overvåking av sikkerhetssystemer.

Utvikling og utfordringer: Ny teknologi som IIoT, digital tvilling og forbedret cybersikkerhet påvirker instrumenteringssystemer. Interoperabilitet mellom ulike enheter og standarder, samt behov for redundans og overvåking, er viktige temaer for pålitelighet og sikkerhet.