Inspeksjonen

Inspeksjonen (inspeksjon) er handlingen å undersøke et objekt, en prosess eller en virksomhet for å vurdere samsvar med standarder, lover eller sikkerhetskrav. Ordet kommer fra Latin inspectio via fransk og engelsk, og i norsk brukes det i betydningen av en systematisk undersøkelse for å kontrollere etterlevelse.

I offentlig forvaltning brukes inspeksjoner for å sikre etterlevelse av helse, sikkerhet, miljø og forbrukerbeskyttelse. Eksempler er inspeksjoner av mattrygghet i restauranter og produksjonsanlegg, bygg- og branninspeksjoner i bygninger og andre kontroller som har som formål å avdekke avvik og hindre skader eller helserisiko. I privat sektor brukes inspeksjoner også av kvalitetssikring og samsvarsregistrering, for eksempel i produksjon, service og transport.

Prosessen kan være planlagt eller uanmeldt og omfatter ofte planlegging, gjennomføring av inspeksjonen, prøver eller målinger, dokumentasjon av funn, og rapport med konklusjoner og anbefalinger. Resultatet kan være krav om utbedring av avvik, pålegg om retting, bøter eller i alvorlige tilfeller midlertidig eller permanent stenging av virksomheten.

Den juridiske rammen består av lover og forskrifter som gir myndighetene myndighet til å gjennomføre inspeksjoner, samt prosedyrer for varsling, tilgang til lokaler og oppfølging av eventuelle avvik. Inspektører har som regel offisiell legitimasjon og myndighet til å dokumentere forhold og kreve nødvendige opplysninger.

Kritikk og utfordringer inkluderer ressursbruk, rettferdig håndhevelse og risiko for byråkratisering. Målet er en balanse mellom effektiv kontroll og næringslivets behov for forutsigbarhet.