Inntektsfunksjonen

Inntektsfunksjonen beskriver forholdet mellom inntekt og etterspørsel (eller konsum) i en husholdning eller i en økonomi. Den brukes til å modellere hvordan endringer i inntekt påvirker kjøpekraften og beslutninger om hvilke varer og tjenester som kjøpes, gitt prisnivået.

I mikroøkonomi kan man skrive xi = fi(pi, m), hvor xi er mengden av god i, pi er prisene på varene og m er inntekten. Budsjettbegrensningen p1 x1 + ... ≤ m setter rammer. Når m stiger, følger endringen i xi av inntektens effekt og varenes inntektselastisitet. Varer klassifiseres ofte som normale, nødvendige eller inferiore basert på signaturen til ∂xi/∂m. Engel-kurven viser sammenhengen mellom inntekt og utgiften til et gode.

På makro-nivå omtales ofte konsumfunksjonen C = f(Y) eller C = a + bY i Keynesiansk tradition. Her er marginale forbruksandelen MPC = ∂C/∂Y, og nasjonal inntekt Y betegnes. Inntektsfunksjonen brukes sammen med andre identiteter, som Y = C + I + G + NX, for å analysere strømmene i en økonomi.

Empirisk estimeres inntektsfunksjoner gjennom data på inntekt og forbruk, ofte ved regresjon eller systemer av etterspørselsfunksjoner (f.eks. Engel- eller Almost Ideal Demand System). Begrensninger inkluderer antagelser om konstant priser, faste preferanser og isolert effekt av inntekt, mens effekter som forventninger og substitute/complement-relasjoner også spiller rolle.