Inntegrasjonstesting

Inntegrasjonstesting er en testfase som fokuserer på samspillet mellom programvarekomponenter eller tjenester. Hensikten er å verifisere at grensesnittene mellom moduler fungerer som forventet, at data blir riktig tolket og overført mellom enheter, og at feilhåndtering skjer som ønsket når komponenter kommuniserer med hverandre. Inntegrasjonstesting følger vanligvis en enhetstestfase og har som mål å avsløre problemer som oppstår når individuelle moduler kombineres, for eksempel misforståtte kontrakter, datasformatering eller uventede avhengigheter.

Tilnærminger inkluderer top-down, bottom-up og inkrementell integrasjon, samt store og små big-bang-tilnærminger. I moderne utvikling er kontinuerlig integrasjon sentral, og tester kjører ofte automatisk ved hver commit. Tester utføres ofte med bruk av stubber, mocks eller kontrakttesting for å simulere avhengigheter som ennå ikke er tilgjengelige. Det kan også være nødvendig å teste grensesnitt mot databaser, meldingssystemer eller eksterne tjenester.

Utfordringer i inntegrasjonstesting inkluderer komplekse miljøoppsett, tester som blir ustabile ved små endringer, og problemer med konfigurasjon eller data. God praksis inkluderer å isolere tester der mulig, å bruke klare testdata og omfattende logging, samt bruk av mocks og servicevirtualisering for å simulere eksterne avhengigheter. Resultatet av inntegrasjonstesting er redusert risiko ved produksjonssetting og en bedre forståelse av hvordan systemet oppfører seg som helhet.