Innholdsanalysen

Innholdsanalysen er en systematisk metode for å gjøre inferences om kommunikasjon ved å undersøke innholdet i tekster, bilder og andre medieprodukter. Målet er å beskrive forekomsten av bestemte temaer, budskap, verdier eller kjennetegn, og å kunne gjøre sammenligninger mellom ulike kilder, tidspunkter eller grupper. Metoden kan være både kvantitativ, hvor kodede kategorier telles og statistiske beskrivelser trekkes, og kvalitativ, hvor det tolkes og meningsstrukturer avdekkes.

Et kjernedeler av innholdsanalysen er utvikling av et kodingsskjema som operasjonaliserer forskningsproblemene i eksplisitte kategorier. Utvalget av materiale, kodernes opplæring og tester av reliabilitet, typisk ved beregning av enighet mellom kodere, er avgjørende for gyldigheten. Man skiller ofte mellom manifest innhold, det som eksplisitt er presentert, og latent innhold, de underliggende betydningene eller budskapene som må tolkes.

Historisk har innholdsanalysen røtter i mellomkrigstiden og ble systematisert i stor grad av forskere som Berelson og senere Krippendorff. I dag brukes metoden i medie- og kommunikasjonsforskning, offentlige utredninger, markedsanalyse og samfunnsvitenskap, og anvendelsen omfatter alt fra nyhetsdekning og reklame til sosiale medier.

Fordeler inkluderer systematikk, mulighet for å håndtere store mengder materiale og repeterbarhet. Begrensninger inkluderer risiko for bias i utviklingen av kodingskriterier, tap av kontekst og ressursbehov ved omfattende kodingsarbeid. Etiske avveininger rundt personvern og opphavsrett bør ivaretas.